Sti: Hjem - Alport syndrom

Alport syndrom

Diagnosefolder Alport syndrom
Diagnosefolder Alport syndrom

Alport syndrom er et sjeldent og arvelig syndrom som karakteriseres av nyresykdom og hørselstap som utvikler seg over tid. Noen ganger påvirkes også synet. Nyresykdommen gir i enkelte tilfeller alvorlig nyresvikt som må behandles med dialyse og/eller nyretransplantasjon.

Alport syndrom: Anbefalte retningslinjer for utredning og oppfølging

 

Forekomst

Det anslås å være 1 per 50 000 i Europa med Alport syndrom. I 2016 var det i Norge registrert 41 personer med Alport syndrom som er under behandling for nyresykdom. Vi kjenner ikke til eksakt forekomst av Alport syndrom i Norge.

Tegn og symptomer på Alport syndrom

Blod i urinen (hematuri) er gjerne det første tegnet som oppdages. Det kan hos noen forekomme allerede fra fødselen av. Ved X-bundet Alport syndrom får alle gutter og cirka 80-90 prosent av jentene blod i urinen. Blodet er vanligvis ikke synlig med det blotte øye, men kan sees under mikroskop.

Nyresvikt

Unormalt mye protein i urinen kan være et tidlig symptom på nyresvikt. Blod i urinen og for mye protein i urinen kan være de eneste symptomene på Alport syndrom i mange år. Som følge av utviklet nyresvikt får de fleste også høyt blodtrykk (hypertensjon).

Noen får symptomer på nyresvikt allerede i barne- eller ungdomsårene, men i de fleste tilfeller utvikler nyresvikten seg først i voksen alder. Ved X-bundet Alport syndrom vil nesten alle menn ha utviklet tegn på nyresvikt ved 25 års alder, men kun noen få prosent av kvinnene. I løpet av livet er risikoen for å utvikle nyresvikt tilnærmet 100 prosent hos menn og 30 prosent hos kvinner med X-bundet Alport syndrom. 

Urinforgiftning

Etter hvert som nyrene svikter, reduseres evnen til å filtrere avfallsstoffer fra blodet. Dette fører til opphopning av avfallsstoffer i kroppen, og kan gi symptomer på urinforgiftning (uremi): 

  • kløe
  • kvalme
  • generell nedsatt matlyst og allmenntilstand
  • blodmangel (anemi) og væskeopphopning i kroppen

Hørselstap

Omkring halvparten av alle med Alport syndrom rammes av hørselstap på begge ører. Nedsatt hørsel merkes vanligvis i skolealder eller sent i tenårene. Kvinner med X-bundet Alport syndrom får vanligvis hørselstapet senere enn hos menn, og i mildere form. Hørselstapet starter i den høyfrekvente sonen og påvirker senere også frekvensene for tale. 

Øyeforandringer

Hos noen med Alport syndrom er det oppdaget avvikende form (lenticonus)på øyelinsen. Hvite flekker på netthinnen kan også forekomme. Øyeforandringene fører sjelden til synshemming.

Godartede svulster

Godartede svulster i glatt muskulatur (leiomyomatose) oppstår i cirka 2-5 prosent av tilfellene. Særlig er spiserøret, luftveier og genitalområdet hos kvinner utsatt. Svulstene kan fjernes kirurgisk.

 

Årsaker til Alport syndrom

Alport syndrom er forårsaket av flere typer forandringer (genfeil) i ulike gener. Felles for disse genene er at de er ansvarlige for dannelsen av proteinet kollagen IV, som inngår i bindevevsfibre og bygger opp basalmembraner i kroppen. Basalmembran er en tynn hinne som begrenser det ytre cellelaget som skiller hud og slimhinner fra vevsvæske. Ved Alport syndrom er det basalmembranen i nyrenøstene (glomeruli), samt rørsystemet (nyretubuli) og cellene i ørets sneglehus som blir skadet. Feilen i proteinet kan også påvirke øyets linse og netthinne.

 

Arvegang ved Alport syndrom

Alport syndrom er i om lag 80 prosent av tilfellene forårsaket av genfeil i COL4A5-genet og følger kjønnsbundet (X-bundet) arvegang. Det betyr at menn med genfeilen blir syke. Kvinner kan være bærere av genfeilen uten å få symptomer, eller få symptomer, men i mildere grad enn menn. 10-15 prosent av tilfellene med X-bundet Alport syndrom er forårsaket av en nyoppstått (de novo) genfeil.

Alport syndrom kan også følge autosomal recessiv arvegang, forårsaket av genfeil i COL4A3- eller COL4A4-genene. Ved recessive tilstander arver man genfeil fra både mor og far. Begge foreldre er friske arvebærere, og det er ved hvert svangerskap 25 prosent sannsynlighet for at barnet skal få sykdommen. Jenter og gutter rammes like hyppig.

Genetisk veiledning

Alle som får diagnosen Alport syndrom, og nære slektninger, bør få tilbud om henvisning til genetisk veiledning ved en av landets genetiske avdelinger. Fastlegen eller legen som stiller diagnosen kan henvise.

 

Hvordan stilles diagnosen Alport syndrom?

Alport syndrom kan oppdages like etter fødselen om det er blod i urinen til det nyfødte barnet (hematuri). Diagnostiseringen kan gå fort dersom andre i familien har Alport syndrom, og legen er oppmerksom på tilstanden. Det er som regel leger som er spesialister på nyremedisin (nyreleger) som diagnostiserer Alport syndrom.

Ved nyoppståtte tilfeller av Alport syndrom kan det ofte være en lang og komplisert vei fram til diagnosen stilles. Grunner til dette er at Alport syndrom er en sjelden tilstand, og at det er mange andre årsaker som kan gi blod i urinen.

Hos noen få vil hørselsproblemer være det første merkbare tegnet på sykdommen. Diagnosen stilles oftest ved at det påvises karakteristiske forandringer på en vevsprøve tatt fra nyren (nyrebiopsi). En gentest (blodprøve) kan i mange tilfeller bekrefte diagnosen. Hvordan tilstanden utvikler seg og hvor alvorlig den blir, kan variere fra person til person, men innenfor samme familie kan forløpet være ganske likt.

 

Behandling og oppfølging av Alport syndrom

Det finnes ingen kjent behandling som kan stoppe utviklingen av nyresvikt ved Alport syndrom, men blodtrykksregulerende medisiner kan i noen tilfeller bremse utviklingen. Både barn og voksne med Alport syndrom trenger god og tett oppfølging, spesielt med tanke på nyrefunksjonen og hørselen. Oppfølging gjøres i et samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten (barneavdeling/nyremedisinsk avdeling/øre-nese-hals avdeling). 

Regulering av blodtrykket

Høyt blodtrykk kan i seg selv forverre nyrelidelsen, og over lengre tid er det også skadelig for mange av kroppens andre organer, spesielt hjerte-karsystemet. Et godt regulert blodtrykk ved hjelp av medisiner vil derfor kunne forsinke utviklingen av nyresvikt. 

Kost

Behandling av nyresykdom kan føre til at det blir nødvendig å tilpasse kostholdet, både når det gjelder mat og drikke. Lege og klinisk ernæringsfysiolog vil tilpasse kostendringene ut fra din situasjon og den behandlingen du til enhver tid trenger.

Dialysebehandling eller nyretransplantasjon

Når nyrene ikke lenger klarer å opprettholde sine livsviktige funksjoner, er dialysebehandling eller nyretransplantasjon eneste behandlingsalternativ. I 2016 er det 37 personer i Norge med Alport syndrom som er i behandling med fungerende transplantert nyre. 

Ved gjennomgått nyretransplantasjon har man en viss risiko for å utvikle sykdom i den transplanterte nyren, såkalt antiglomulær basalmembran sykdom. Det er derfor viktig med nøye oppfølging også etter en nyretransplantasjon. Det er viktig å utelukke at eventuell nyredonor ikke er en slektning med uoppdaget Alport syndrom. Vi anbefaler ikke kvinnelige bærere av Alport syndrom å være nyredonor på grunn av egen risiko for å utvikle nyresykdom.

Oppfølging av hørsel og syn

Regelmessige kontroller hos øre-nese-hals lege og hørselssentral er viktig for å følge utviklingen av hørselen og eventuelt tilpasse høreapparat. Man bør unngå medikamenter som kan være skadelige for hørselen (ototoksiske medikamenter) og hørselsskadelig støy. Personer med Alport syndrom skal undersøkes av øyelege ved diagnosetidspunkt, og øyelegen bestemmer så videre oppfølging etter behov. 

 

Å leve med Alport syndrom

I de første barneårene gir Alport syndrom få eller ingen symptomer, og det er derfor få hensyn man trenger å ta i dagliglivet. Når symptomene begynner å vise seg, som regel i løpet av skolealderen hos gutter, kan det bli nødvendig med høreapparat. Ved hørselsnedsettelse anbefaler vi henvisning til PPT. Dette kan foreldrene gjøre sammen med skolen eller fastlegen.

Tidlig i forløpet av nyresykdommen merker man lite. Kanskje tar man medisiner fast og er til jevnlig undersøkelse på sykehus eller hos lege. Senere, når nyresvikten er langt utviklet, kan ulike symptomer på urinforgiftning som kløe, kvalme, generell nedsatt allmenntilstand, trøtthet og væskeopphopning i kroppen oppstå i større eller mindre grad. I påvente av transplantasjon og/eller dialyse må aktivitetsnivået og skole- og arbeidshverdagen tilpasses symptomene og behandlingen.

Tenårene er en spesielt sårbar alder i menneskers liv. For mange kan det oppleves tungt og vanskelig å utvikle en kronisk sykdom i denne perioden. De fleste vil oppleve det positivt å være åpne om sykdommen, både ved at familie og viktige personer i barnets eller ungdommens krets kan snakke om det, og å ha kontakt med andre med samme diagnose, eller som er i samme situasjon.

 

Om navnet Alport syndrom

Den engelske legen Cecil Alport beskrev tilstanden i 1927. Navnet hereditær (arvelig) nefritt benyttes også.

 

                                                                                                                                                                Februar 2017

 

Informasjonsmateriell

 

 Diagnosebrosjyre (denne diagnosebeskrivelsen som PDF-dokument) (PDF, 8 sider)

 

Nyttige lenker om Alport syndrom

 

www.lnt.no - Landsforeningen for nyresyke og transplanterte

 

www.nlsh.no - Nordlandssykehuset. Søk på "hørsel".

 

www.rarelink.no - Nordisk lenkesamling om sjeldne diagnoser

 

Alport syndrom: Anbefalte retningslinjer for utredning og oppfølging