Sti: Hjem - Apert syndrom

Apert syndrom

Forside diagnosefolder
Forside diagnosefolder

Apert syndrom er en medfødt arvelig tilstand som kjennetegnes ved at noen av skallebena har vokst sammen for tidlig (kraniosynostose). I tillegg er mellomansiktet og overkjeven underutviklet. Derfor blir øye­hulene grunne og øynene utstående. Sammenvoksning av fingre og tær er en del av syndromet.

Diagnosen kan gi store variasjoner i omfang og alvorlighetsgrad. Operasjoner og annen behandling vil kunne bedre de fleste funksjoner. Diagnosen gir ulike grader av et annerledes utseende.

Apert syndrom har fått sitt navn etter den franske barnelegen Eugène Apert (1868-1940).

Kraniosynostoser kan deles i 2 grupper

    • Enkle, der det vanligvis er èn søm som er lukket, som ved metopicasynostose/trigonocefali (på norsk trekantskalle) eller sagittalsynostose (på norsk båtskalle).
    • Syndromale, det vil si der kraniosynostosen er en del av et syndrom og hvor flere sømmer er lukket; som ved Apert syndrom, Crouzon syndrom, Pfeiffer syndrom, Sæthre-Chotzen syndrom og Muenke syndrom.

 Les mer om kraniosynostoser.

Forekomst

Det fødes i gjennomsnitt ett barn med Apert annethvert år i Norge.

Årsaker

Apert syndrom skyldes en genfeil (mutasjon) i FGFR2-genet. De fleste som har Apert syndrom er den første i sin slekt og tilstanden skyldes da en nyoppstått genfeil (mutasjon). Dersom en person med Apert syndrom får barn, er det 50 % sjanse for at barnet arver syndromet. Dette kalles autosomal dominant arvegang. Ved autosomal dominant arvegang vil genfeilen dominere over det normale arveanlegget. Det betyr at når en person som har en dominant genfeil får barn, er det
50 % risiko i hvert svangerskap, uavhengig av kjønn, for at barnet arver genfeilen og får tilstanden. Mange autosomalt dominante tilstander skyldes en nyoppstått genfeil hos personen som har tilstanden, slik som ved Apert syndrom, og da har ingen av foreldrene genfeilen.

Ved arvelige tilstander kan personen selv, foreldre, eller andre slekt­ninger få tilbud om genetisk veiledning av spesialister i medisinsk genetikk og genetiske veiledere ved regionsykehusene. Fastlege eller annen behandlende lege kan henvise.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på grunnlag av ytre tegn, som i de fleste tilfeller oppdages rett efter fødsel.

Tegn og symptomer

Kraniet: For tidlig lukking av flere skallesømmer (vekstsoner), gir hjernen dårlig vekstplass og hodet en uvanlig form. Når kraniet ikke utvider seg i takt med hjernens vekst, kan det oppstå et forhøyet trykk i hjernen. Hvis dette ikke behandles kan det få konsekvenser for kognitiv utvikling og syn.

Ansiktet: Overkjeven er underutviklet, neseroten er bred og pannen står litt frem. Det underutviklede mellomansiktet gjør at bihuler, øreganger og luftveier blir trange. Dette kan gi vansker ved amming. Trangheten kan også gi pusteproblemer som forsterkes ved infeksjoner når slimhinnene blir hovne. Noen får pustestopp under søvn. Det er vanlig med hørbar pust og snorking.

Øye og syn: Fordi øyehulene er grunne, blir ofte øynene utstående, og kan være vanskelige å lukke. Dette gjør at hornhinnene blir tørre og mer utsatt for betennelse. Øynene står ofte langt fra hverandre. Skjeling og nær- eller langsynthet er vanlig.

Øre og hørsel: Øreknoklene kan være misdannet. Trange øreganger kan gi hyppige øreinfeksjoner i barneårene. Dette kan påvirke hørsel, språk­utvikling og balanse.

Munn, svelg og tenner: Mange har tygge- og svelgvansker fordi svelg og kjeve ofte er mangelfullt utviklet. Ganen er vanligvis høy og smal, gane­spalte forekommer. Dette kan være med på å gi suge-, spise- og tale­vansker. Fordi overkjeven er mindre enn normalt får tennene for liten plass og bittet kan bli dårlig.

Hender og føtter: Symmetrisk sammenvokste fingre og tær kan variere i alvorlighetsgrad. Fingrene er korte, tommelen er bred og alle fingrene er noe stive fordi de mangler et ledd. For å sikre en best mulig hånd- og gripefunksjon er det viktig med tidlig vurdering av håndkirurgi. Føttene er korte og brede. Stortåen er kort og bred. Hos over 50 % er alle tærne sammenvokst. Dette kan gi problemer med bevegelse og tilpasning av skotøy.

Skjelettet: Mange har stive ledd i skuldre, albuer, hofter og ryggrad, sammen­vokste halsvirvler forekommer. Dette fører til redusert bevegelig­het, spesielt i skuldre og nakke.

Annet: Det lille barnet med Apert syndrom har ofte fysiske begrens­ninger i sine muligheter til å utforske verden. Operasjoner og sykehus­innleggelser kan også bidra til en forsinket utvikling. Noen har en mild eller moderat form for utviklingshemning grunnet misdannelser i sentralnervesystemet.

Barn med Apert svetter mye, spesielt om natten.

I tenårene plages mange av alvorlige akneutbrudd.

 

Behandling og oppfølgning

Apert syndrom er en svært sammensatt og variabel tilstand. Mange vil trenge en tverrfaglig behandling og oppfølgning over lang tid. Craniofacialt team ved Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet har et nasjonalt behandlings- og oppfølgingsansvar for pasienter med misdannelser og skader i hode-halsområdet. Alle som har diagnosen kan henvises til teamet.

De fleste med Apert syndrom vil trenge flere operasjoner i løpet av opp­veksten. Noen må opereres som nyfødte for å gi hjernen nødvendig vekstmulighet, slik at det ikke oppstår for høyt trykk. Kirurgisk behand­ling av kraniet og ansiktet skjer trinnvis og blir tilpasset individuelt etter en plan.

Operasjoner i ansiktet vil kunne endre utseendet i varierende grad.

Det er viktig å kontrollere hørselen tidlig; nedsatt hørsel skal behandles fra nyfødtalder for å sikre sosial kontakt og god språkutvikling. Det finnes et enkelt høreapparat som monteres på et elastisk hårbånd barnet har på hodet. Senere tiltak kan være innsetting av dren eller tilpassing av høreapparat.

Øynene og synet bør undersøkes og følges opp av øyelege.

Kirurgisk deling av sammenvokste fingre skjer i løpet av de første leveårene og hånden får oftest god funksjon. Operative inngrep på føttene er sjelden nødvendig, men kan bli gjort ved behov.

Gode tannhelsevaner, forebyggende tannpleie og tett kontroll hos tannlege er viktig.

Riktig ernæring er viktig for normal vekst og utvikling. Apert syndrom kan medføre spisevansker på grunn av endrete forhold i munn, svelg og luftveier. Vanskene er ofte størst hos de mindre barna. Det er viktig å ivareta en så normal spiseutvikling som mulig. Ekstra oppfølging av spising og ernæring kan være nødvendig i forkant av kirurgisk behand­ling. Sondeernæring kan bli aktuelt. Økt trykk i hjernen kan gi dårlig matlyst, kvalme og oppkast. Kostholdet må tilpasses den enkelte. Det anbefales å få oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog for å tilrettelegge kosten, særlig hvis vanskene fortsetter.

Lærevansker

Den kognitive (evnemessige) profilen forbundet med Apert syndrom er ennå ikke klart definert. Men ulike studier tyder på at både lære­vansker, språkvansker og utfordringer innenfor det sosiale liv av ulik art ikke er uvanlig.

Mestring i hverdagen

Å få et barn med en sjelden og alvorlig diagnose som Apert kan opp­leves som utfordrende. Dersom diagnosen er synlig, vil mange synes at det er vanskelig stadig å måtte forholde seg til andre menneskers reaksjoner på det som er annerledes, i tillegg til at de må ivareta egne følelser og bekymringer. I den første fasen er det viktig at begge foreldre får kontakt med helsepersonell som har kunnskap om diagnose og behandling. Informasjon om hvordan diagnosen kan påvirke barnets utvikling og familiens hverdag er også sentral for at foreldre skal oppleve å mestre sin rolle som barnets støttepersoner. Senter for sjeldne diagnoser kan kontaktes av alle uten nærmere henvisning.

Det anbefales å være åpen om diagnosen slik at det skapes muligheter for å dele tanker, spørsmål eller reaksjoner med familie og venner. Foreldre som har bearbeidet egne følelser, vil lettere kunne forstå og ta imot barnets reaksjoner og være i stand til å hjelpe dem videre. Kunnskap om egen diagnose, og gode svar når noen spør, vil også være nyttige bidrag på barnets vei til mestring og et selvstendig liv. Barnet bør derfor lære seg et enkelt svar på hva det kan si når noen spør om diagnosen eller utseendet. For eksempel: «Jeg er født med en diagnose som gjør at hendene mine ser sånn ut. Ellers er jeg akkurat som deg».

Tenårene er en sårbar fase i livet og mange er redde for å skille seg ut. Å ha en diagnose som medfører behandling i denne tiden kan være spesielt krevende. Ungdom med Apert syndrom må gjennom kirurgisk behandling som endrer utseendet også i tenårene. Dette kan være en psykologisk påkjenning og virke inn på identitet og selvfølelse.

Etter hvert som ungdommen blir eldre, er det viktig med kunnskap om egen diagnose for å kunne ta ansvar for behandling i voksen alder.

Tilfredshet med eget utseende henger ikke nødvendigvis sammen med hvor synlig en diagnose er. Barnets, ungdommens eller den voksnes tilfredshet med eget utseende kan dermed bygges opp og styrkes uavhengig av hvor synlig diagnosen er. Livskvalitet kan styrkes ved god informasjon om diagnose og behandling. Sosial støtte, nettverk og hjelp til å finne gode og hensiktsmessige mestringsstrategier gjør det mulig å leve godt med diagnosen.

Brukerforeninger

Gjennom Norsk Craniofacial Forening (www.craniofacial.no) kan man få kontakt med andre foreldre og familier som er i en lignende situasjon.

 

Litteratur

Boken «Et annerledes utseende» inneholder både brukerhistorier om å leve som synlig annerledes og fagartikler knyttet til samme tema. Boken legger stor vekt på mestring og positiv tilpasning til det å leve med et annerledes utseende. Den er gratis og kan bestilles fra Senter for sjeldne diagnoser. Du kan også laste ned boken her (64 sider, pdf)

Boken "Kraniofaciala missbildningar" er utarbeidet av Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg. Målgruppen er foreldre eller pårørende til barn med kraniofacial misdannelse. Formålet med boken er å gi svar på noen sentrale spørsmål om kraniofaciale handikap og forklare behandlingsmetoder.
Last ned "Kraniofaciala missbildningar" (43 sider, pdf)

Boken "Et annat ansikte". Mun-H-Center er et svensk kompetansesenter for sjeldne diagnoser knyttet til munn og ansikt. Boken deres belyser i hvilken grad våre liv påvirkes av utseendet vi har fått. Den bygger på intervjuer med ungdommer som er født med ulike former for misdannelser i ansiktet.
Les mer om boken på mun-h-center.se

«Skolestartboka» er gitt ut av Senter for sjeldne diagnoser. Boken er et bidrag for å få til en bedre overgang fra barnehage til skole for barn med sjeldne diagnoser og funksjonsnedsettelser. Den kan lastes ned fra våre nettsider eller bestilles fra vårt senter.

Denne diagnosebeskrivelsen som PDF-dokument (12 sider)

 

Nyttige lenker

http://tako.no
TAKO-senteret er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander (SMT)

Craniofacialt team, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet
 

http://www.rarelink.no
Den nordiske lenkesamlingen Rarelink gir en oversikt over beskrivelse og kontaktmuligheter for sjeldne og lite kjente diagnoser på nordiske språk.

www.craniofacial.no
Norsk Craniofacial Forening er en interesseorganisasjon for mennesker med en craniofacial diagnose, og deres familier. 

 

Publisert 18. februar 2009 / sist endret 26. oktober 2017