Sti: Hjem - Maple Syrup Urine Disease (MSUD)

Maple Syrup Urine Disease (MSUD)

Forside diagnosefolder Maple Syrup Urine Disease (MSUD)
Forside diagnosefolder Maple Syrup Urine Disease (MSUD)

Maple Syrup Urine Disease (MSUD) er en arvelig stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom). En enzymsvikt hemmer nedbrytingen av tre ulike aminosyrer. Dette resulterer i skadelig opphopning av disse aminosyrene i blodet. Sykdommens alvorlighet varierer fra person til person. 

Sykdommen har ikke noe norsk navn. Det er vanlig å bruke forkortelsen, MSUD. Navnet er engelsk og betyr «lønnesirup-i-urinen-sykdom».  Navnet sikter til den karakteristiske krydderaktige lukten av lønnesirup som urinen får når nivået av skadelige aminosyrer i blodet blir for høyt.

 

Forekomst

Internasjonale tall viser at 1:150 000 nyfødte har MSUD. Forekomsten varierer mye mellom ulike befolkningsgrupper. Dersom forekomsten er den samme i Norge, vil det svare til at det i gjennomsnitt skal fødes et barn med MSUD hvert annet til hvert tredje år i vårt land. Vi kjenner til ca 20 personer med MSUD i Norge.

 

Tegn og symptomer

De første symptomene på klassisk MSUD kan oppstå i barnets første levedager. Milde former for MSUD vises først senere, ofte i forbindelse med en infeksjon.

Hos alle med MSUD kan vanlige sykdommer og infeksjoner eller andre situasjoner som stresser kroppen fysisk føre til at mengden av de tre aminosyrene leucin, isoleucin og valin øker til farlig nivå. Eksempler på stress kan være operasjoner, skader eller lengre faste enn den enkelte tåler. Omgangssyke med oppkast og lite matinntak er spesielt risikabelt. Dette kan skje selv om behandlingen følges til daglig.

Nedsatt allmenntilstand, irritabilitet, dårlig appetitt og ustø gange er ofte de første tegnene på høye aminosyrenivå. Dette er en alvorlig situasjon som krever umiddelbar behandling med såkalt SOS-regime. Etter småbarnsalderen vil kroppen tåle stressituasjonene bedre, og akutte symptomer opptrer sjeldnere.

Tre varianter

MSUD deles inn i flere varianter. For alle variantene er det viktig med rask diagnostisering og behandling for å unngå varige nevrologiske skader.

  • Periodisk (intermitterende) MSUD er den vanligste formen i den norske befolkningen. Barn med denne formen utvikler seg normalt. Sykdom, faste og stressituasjoner kan utløse sykdom. Dette kan oppstå i første leveår, for eksempel når barnet slutter med nattmåltid eller har sin første omgangssyke. For noen kommer de første tegnene senere i barneårene, eller til og med først i voksen alder.

  • Klassisk MSUD er den alvorligste formen. Barnet blir alvorlig sykt få dager etter fødselen. Med rask diagnose og behandlingsstart kan varige hjerneskader unngås. Hvis det er vanskelig å oppnå rask og tilfredsstillende kontroll, kan man få kognitive og motoriske skader. I verden som helhet har mellom 50 og 75 % av pasientene den klassiske formen.

  • Intermediær MSUD er en mildere form som vanligvis viser seg første gang i forbindelse med en vanlig infeksjon i spedbarnsalder eller barneårene. I noen tilfelle oppdages sykdommen fordi barnet har forsinket utvikling og sviktende motorisk koordinasjon.

  • Tiaminresponsiv MSUD er en variant som kan behandles med store tilskudd av tiamin (vitamin B1). Symptomene opptrer oftest første gang i forbindelse med en infeksjon i spedbarnsalderen. Denne formen er ekstremt sjelden. 

 

Årsaker

Ved MSUD vil en del av enzymkomplekset BCKAD, (Branched Chain Keto Acid Dehydrogenase) ikke fungere tilfredsstillende. Grunnen til dette er genfeil i gener som er oppskrift for enzymer i komplekset. Vi kjenner til tre gener hvor genfeil i er forbundet med MSUD: BCKDHA, BCKHDB og DBT. Enzymkomplekset finnes i mange vev i kroppen, men er mest aktivt i leveren. Disse enzymenes oppgave er å bryte ned de tre aminosyrene leucin, isoleucin og valin. Alt protein i kroppen og i mat er bygget opp av aminosyrer. Noen, som disse tre er livsnødvendige og må tilføres gjennom mat. Aminosyrene inngår i alle kroppens proteiner. Ved svikt i enzymkomplekset BCKAD kan mengden av leucin, isoleucin og valin stige til giftige mengder i blodet, ved sykdom eller mye stress. Dette medfører akutt sykdom som uten rask behandling kan gi varig hjerneskade.

 

Arvegang

MSUD arves autosomalt recessivt. Ved autosomal recessiv arvegang har barnet/personen med tilstanden arvet ett sykdomsfremkallende gen (dvs. et gen med en genfeil) fra hver av foreldrene. Når det sykdomsfremkallende genet er til stede hos bare ett av de to genene i et gitt genpar, viker det for (er recessivt i forhold til) det normale genet. Foreldrene er som oftest selv friske, men de er bærer av det sykdomsfremkallende genet. Hvert barn, uavhengig av kjønn, de får sammen, har 25 % risiko for å få det sykdomsfremkallende genet i dobbelt dose og dermed bli syk, 25 % sjanse for å være helt frisk med to normale gener og 50 % risiko for å være frisk bærer av ett sykdomsfremkallende og ett normalt gen. Dersom genfeilene i familien er kjent er fosterdiagnostikk mulig. Ved genetiske tilstander kan personen selv, foreldre, eller andre slektninger få tilbud om genetisk veiledning av spesialister i medisinsk genetikk og genetiske veiledere ved regionsykehusene. Fastlege eller annen behandlende lege kan henvise.

 

Hvordan stilles diagnosen 

Alle nyfødte blir testet for MSUD ved nyfødtscreening i Norge. Blodprøven tas 2 dager etter fødsel. Barn med klassisk MSUD vil alltid bli oppdaget på denne prøven, men den mildere, intermitterende formen for MSUD oppdages ikke alltid (såkalt falskt negativt svar). Alle blodprøver fra nyfødtscreeningen analyseres ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Personer med intermitterende form for MSUD som ikke fanges på screeningen, og alle med MSUD som er født før nyfødtscreening ble tilgjengelig i 2012, blir vanligvis diagnostisert i forbindelse med en metabolsk krise. Noen blir oppdaget på grunn av forsinket utvikling og vekst.

Oslo universitetssykehus har retningslinjer for diagnostisering og behandling inkludert gentesting for tilstanden.

 

Behandling og oppfølging 

Den medisinske oppfølgingen skjer i samarbeid mellom fastlege, lokalt sykehus samt lege og klinisk ernæringsfysiolog ved universitetssykehus som har erfaring med arvelige stoffskiftesykdommer (metabolske sykdommer). Oppfølgingen krever jevnlige kontroller og oppfølging av lege gjennom hele livet.

Kvinner med MSUD trenger ekstra tett oppfølging under svangerskap og i forbindelse med fødsel.

Den daglige behandlingen er avhengig av sykdommens alvorlighet. Behandlingen ivaretas hjemme av pårørende og personen selv. 

De alvorligste formene for MSUD krever at man til daglig følger en diett med en redusert mengde naturlig protein. Slik reduserer man tilførselen av de 3 aminosyrene leucin, isoleucin og valin til den mengden som kroppen trenger og tåler. Barn og voksne som har streng diett må i tillegg ta en proteinerstatning eller aminosyreblanding. I proteinerstatningen er leucin, isoleucin og valin fjernet. Det er nødvendig for å få nok protein totalt.

Ved intermitterende MSUD (som er vanligst i Norge) har man ingen eller en mindre streng begrensning av protein i kostholdet. Ved sykdom og fare for metabolsk krise kan det likevel bli nødvendig med en proteinerstatning uten leucin, isoleucin og valin.  Proteinerstatningen gjør at leucin, isoleucin og valin raskere bygges inn i kroppens muskler, og blir det mindre av disse tre aminosyrene i blod og hjerne.

Hvor mye naturlig protein den enkelte tåler må tilpasses individuelt, blant annet ut fra alder, veksthastighet og kroppsvekt.

 

Diettprinsippene ved MSUD

 Ved MSUD må mengden protein i kosten tilpasses individuelt.

  • Mange trenger en proteinerstatning uten leucin, isoleucin, valin til daglig eller i perioder
  • Matvarer uten protein og proteinreduserte spesialvarer er nyttig for de som må følge streng diett
Diettprinsipper Klikk på figuren til venstre for å se den i større utgave i eget vindu.

 

SOS-regime

Alle med MSUD har risiko for å utvikle akutte symptomer og metabolsk krise hvis leucin, isoleucin og valin hoper seg opp i giftige mengder.  Oftest skyldes det en vanlig infeksjon med feber og/eller oppkast. Andre årsaker kan være for lang tid mellom måltider (f.eks. faste i forbindelse med medisinske undersøkelser eller behandling). Fysiske anstrengelser over lengre tid uten tilførsel av energi (sukker), større skader/traumer og mat med for mye protein kan også gi symptomer.

Små barn går raskere inn i en metabolsk krise enn eldre barn og voksne.

 

Akuttbehandling eller SOS-regime

Ved mistanke om sykdom (unormal sløvhet eller irritabilitet, motoriske tegn som dårlig balanse og koordinasjon), skal SOS-regime settes i gang raskt.

  1. All mat med naturlig protein unngås (inntil 48 timer)

  2. Proteinerstatning uten leucin, isoleucin og valin gis slik lege har forordnet

  3. SOS-blanding gis. Dette er en drikk med karbohydrat (en glukosepolymer som omdannes til sukker i kroppen). Mengde og konsentrasjon er tilpasset personens alder. Blandingen gis regelmessig gjennom hele døgnet i stedet for mat og annen drikke, både til barn og voksne.

 

Dersom personen kaster opp, hvis bedring uteblir eller tilstanden forverrer seg, må lege og sykehus kontaktes. Da gir man intravenøs akuttbehandling i tillegg til annen nødvendig behandling.

Alle med MSUD skal ha retningslinjer for akuttbehandling eller SOS-regime fra behandlende spesialist. Det er viktig at retningslinjene er tilpasset personens alder og er tilgjengelige overalt hvor personen oppholder seg mye, for eksempel hjemme, i barnehagen eller på skolen og hos fastlegen. På nærmeste sykehus er det viktig at retningslinjene for SOS-regime ligger i journalen.

 

Annen oppfølging av barn og voksne

Behov for tiltak og hjelp må ses ut fra den enkeltes behov. Noen trenger tett oppfølging og tilrettelegging fra offentlig hjelpeapparat, hos andre kan behovet være lite. Spesielt sårbare perioder kan være overgang fra barnehage til skole, fra et skoletrinn til neste og ikke minst overgangen til voksenlivet. Det er viktig å starte planleggingen av slike overganger tidlig.

  • Koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan kan gjøre det enklere å ivareta oppfølgingen. Gode planer og hensiktsmessig samarbeid bidrar til oversikt og forutsigbarhet både for personen selv, familien og hjelpeapparatet.

  • Barn med MSUD bør tidlig henvises til PPT for å utrede om det er behov for tilrettelagt undervisning og spesialpedagogisk oppfølging.

  • Helsesøster er en viktig støttespiller for foreldre, barn og ungdom, spesielt ved sykdom som krever mye oppfølging. Det er lurt å sørge for god informasjon til helsestasjonen.

  • Fysisk aktivitet er bra også for personer med MSUD, men intensitet og varighet må tilpasses den enkelte. Det er lurt å tilpasse måltidene og spise både før og etter aktivitet. Små pauser med sukkerholdig drikke eller mat kan være nødvendig. Oppfølging av fysioterapeut vurderes etter behov. 

  • Hjelp til tilrettelegging og tiltak i utdanning, arbeidsliv og i hverdagens gjøremål er nødvendig for flere voksne med MSUD.

  • Hyppig kontroll og forebyggende behandling hos tannlege/tannpleier er nødvendig, siden dietter med mye sukker og proteinrestriksjoner kan øke faren for tannråte.

  • Oppfølging fra habiliteringstjenesten for barn og voksne kan være aktuelt.

  • Det er viktig at personer omkring den som har sykdommen er informert om tilstanden og vet hva som må gjøres ved mistanke om akutt sykdom. Det gjelder for eksempel slektninger og venner, personalet i barnehagen og på skolen, kommunale omsorgsarbeidere og assistenter

 

Mestring i hverdagen

Å få et barn med en sjelden og alvorlig diagnose oppleves som krevende og utfordrende og sette i gang tanker, spørsmål og følelser det kan være viktig å snakke med andre om. De fleste foreldre har stort behov for informasjon om hvordan diagnosen kan påvirke barnets utvikling og familiens hverdag. Etter hvert trenger også barnet selv og eventuelle søsken alderstilpasset informasjon.

Det kan være vanskelig å akseptere at man må leve en sykdom som krever livslang behandling. Å følge en streng diettbehandling kan være belastende både praktisk og følelsesmessig. Hjelp til å finne gode og hensiktsmessige mestringsstrategier for barn, ungdom og voksne med MSUD og deres pårørende, kan styrke livskvaliteten. Samtaler med familie og venner kan være til stor hjelp.  Ved behov kan psykologisk helsepersonell i hjemkommunen hjelpe med å bearbeide vanskelige følelser. 

Det å ha kontakt med andre med samme eller lignende diagnoser kan være en viktig støtte. MSUD er svært sjeldent og har ingen egen brukerforening. Den norske PKU-foreningen, er åpen for alle metabolske sykdommer som behandles med proteinreduserte dietter. Senter for sjeldne diagnoser eller sykehusspesialist med ansvar for behandlingen kan også formidle kontakt til andre.

Senter for sjeldne diagnoser bidrar gjerne med informasjon og veiledning. Senteret kan hjelpe til med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med en sjelden tilstand til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene brukeren og familien møter i hverdagen.

 

Nye behandlingsmetoder

Forskning på bedre behandlingsmetoder for å begrense symptomer og senskader av sykdommen foregår kontinuerlig. Internasjonalt har det vært foretatt transplantasjon av lever hos barn med vanskelig kontrollerbar klassisk MSUD. For mange metabolske sykdommer forsker man også på genterapi eller måter for å erstatte det enzymet som mangler eller fungerer dårlig, men det er foreløpig langt frem før slik behandling er mulig.

 

Kontakt oss

En sjelden diagnose øker behovet for god informasjon og veiledning. Har du spørsmål som du ikke finner omtalt her, kan det være nyttig å kontakte vårt senter. Ring oss på telefon 23 07 53 40 i dag og få en samtale med en av våre rådgivere. Du kan kontakte oss direkte uten henvisning fra fastlege.

Identifikator

E71

Informasjonsmateriell

Denne diagnosebeskrivelsen som PDF-dokument (12 sider, pdf).

 

Nyttige lenker

Forening.Det finnes ingen egen forening for MSUD i Norge. Men den norske PKU-foreningen er for alle stoffskiftesykdommer som behandles med proteinreduserte diett. Foreningen har noen medlemmer med andre diettbehandlete stoffskiftesykdommer. www.pkuforeningen.no

 

Nyfødtscreeningen ved OUS har informasjon til både pasienter og behandlere, med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/barne-og-
    ungdomsklinikken/nyfodtscreeningen/nyfodtscreening

 

U.S. National Library of Medicine: https://ghr.nlm.nih.gov/condition/maple-syrup-urine-disease

 

 

 

Orphanet. Europeisk konsortium bestående av omtrent 40 land. Inneholder informasjon om sjeldne diagnoser, behandling, pasientorganisasjoner med mer. Har også lenker videre, for både fagfolk og andre interesserte. www.orpha.net

 

 

 

Publisert 5. mars 2009 / sist endret 14. august 2017