Sti: Hjem - Metylmalonsyreemi

Metylmalonsyreemi

Forside diagnosefolder metylmalonsyreemi
Forside diagnosefolder metylmalonsyreemi

Metylmalonsyreemi er en arvelig stoffskiftesykdom (metabolsk sykdom). En enzymsvikt fører til feil i nedbrytningen av protein i kroppens celler. Enzymsvikten gir opphopning av skadelige syrer i kroppen. Sykdommens alvorlighet varierer fra person til person.

Forekomst

Metylmalonsyreemi er sjelden og forekomsten i Norge er ikke kjent. Tall fra USA viser at 1 av mellom 50 000 og 100 000 nyfødte har metylmalonsyreemi. Dersom forekomsten er den samme i Norge, vil det svare til at det fødes et barn med metylmalonsyreemi nesten hvert år i vårt land.

Metylmalonsyreemi er en av de 23 sykdommene som nyfødte blir testet for i den utvidete nyfødtscreeningen fra 2012. Dette kan medføre at flere med metylmalonsyreemi kan bli oppdaget og få tidlig behandling. 

Metylmalonsyreemi tilhører en undergruppe medfødte stoffskiftesykdommer som kalles organiske acidemier (engelsk: organic acidemias eller organic acidurias).

Årsak

Den grunnleggende årsaken til sykdommen er en feil i arveanlegget som styrer dannelsen eller funksjonen av enzymet metylmalonyl-CoA-mutase.

Flere typer genfeil kan gi metylmalonsyreemi. Mest vanlig er det at selve enzymet metylmalonyl-CoA-mutase mangler eller fungerer dårlig (betegnes som ”Mut 0” eller ”Mut –”). Årsaken kan også være en feil i omdanningen av vitamin B12 (cobalamin), som er nødvendig for at metylmalonyl-CoA-mutase skal fungere.

Enzymet, metylmalonyl-CoA-mutase, har som oppgave å omdanne protein, nærmere bestemt aminosyrene isoleucin, valin, metionin og treonin til andre stoffer som kroppen bruker til vekst, vedlikehold og energi. Aminosyrer er byggesteiner i alt protein. Når ikke denne omdanningen skjer slik den skal, vil det dannes skadelige organiske syrer i kroppen.

Nedbrytningen av spesielle fettstoffer og kolesterol bidrar også til at det dannes organiske syrer, men i mindre grad enn ved omdanning av proteiner. Noen organiske syrer dannes også fra bakterier i tarmen.

Når organiske syrer hopes opp, og det samler seg mer enn det kroppen klarer å kvitte seg med, kan man bli alvorlig syk med en metabolsk krise. En metabolsk krise er en ubalanse mellom syrer og baser i kroppen. Kroppen setter selv i gang prosesser for å rette opp ubalansen (dekompenserer), men på grunn av enzymsvikten ved metylmalonsyreemi klarer den ikke på egen hånd å rette opp denne ubalansen. Prosessen utvikler seg bare videre og det dannes enda mer av de giftige syrene.

Arv og genetikk

Metylmalonsyreemi arves autosomalt recessivt; det innebærer at begge foreldrene er friske bærere av et skadet (mutert) gen. Ved autosomal arvegang skjer dette uavhengig av kjønn. Ved hver graviditet er det 25 % risiko for at barnet arver genfeilen fra mor og far og dermed får sykdommen.

Har man fått et barn med metylmalonsyreemi, kan man be om genetisk veiledning. Dette gjøres ved regionsykehusene, og alle leger kan henvise til genetisk veiledning.

Voksne med metylmalonsyreemi kan også få genetisk veiledning.

Genetisk testing er mulig fordi genet for sykdommen er kjent. Det er også mulighet for fosterdiagnostikk.

Tegn og symptomer

Alvorlighetsgraden av sykdommen varierer mye. I de fleste tilfellene får barnet symptomer kort tid etter fødselen. De mildere formene opptrer senere, oftest i forbindelse med en vanlig infeksjon med feber eller omgangssyke. Noen få blir ikke diagnostisert før sent i barneårene eller i voksen alder.

De første tegnene på akutt sykdom eller metabolsk krise er: dårlig appetitt, kvalme og oppkast, uttalt søvnighet og slapphet. Undersøkelse av blod og urin vil vise ubalanse i kroppens syre- og baseregulering. I alvorlige tilfelle kan det utvikle seg til bevisstløshet, kramper og koma. Utenom disse periodene kan man være helt frisk.

Barn med metylmalonsyreemi kan utvikle varige hjerneskader som utviklingshemning, epilepsi eller motoriske vansker, spesielt hvis de har gjennomlevd metabolske kriser. Noen utvikler senkomplikasjoner i form av nyresykdom, som kan føre til nyresvikt.

Oppfølging og behandling

  • Behandlingen er delt: én daglig behandling med diett og medisiner, og et regime for akuttbehandling/SOS-regime når det er fare for metabolsk krise.

Daglig behandling

Den viktigste behandlingen er et kosthold som inneholder små mengder naturlig protein og hvor mye av energien hentes fra karbohydrater. Maten settes sammen på en slik måte at den ikke inneholder mer av de nevnte aminosyrene enn det prøver og beregninger viser at den enkelte kan tåle. For å få nok protein må mange bruke et aminosyretilskudd, eller proteinerstatning, som er uten aminosyrene isoleucin, valin, treonin og metionin. Regelmessige måltider er svært viktig. Barn trenger oftest mat i løpet av natten, selv utover spedbarns- og småbarnsalder. Dietten justeres ut fra blodprøver og følges opp av klinisk ernæringsfysiolog. Det kan være stor forskjell fra person til person hvor ”streng” dietten er.

Barn med metylmalonsyreemi kan ha vansker med å få i seg tilstrekkelig mat, særlig når de begynner å få økende mengder organiske syrer i blodet. Erfaring tyder på at sykdommen i seg selv kan medføre redusert appetitt eller matlyst. Siden regelmessig tilførsel av karbohydrater er viktig for å forhindre dannelse og opphopning av syrer og dermed utvikling av metabolsk krise, kan det bli nødvendig å gi mat gjennom sonde. Sondematen gis vanligvis gjennom en gastrostomi eller ”knapp” på magen (PEG).

I tillegg til diettbehandling er det vanlig med medisiner:

  • Karnitin bidrar til avgiftning og kan bedre cellenes energiomsetning.
  • Antibiotika (Flagyl®) kan gis for å redusere organiske syrer som dannes av tarmbakteriene.
  • Sprøyter med en spesiell type vitamin B12 brukes ved noen typer metylmalonsyreemi. 

Hva kan føre til metabolske kriser?

Proteinrik mat, lang tid mellom måltider, vanlige sykdommer (spesielt oppkast og febersykdommer) og større skader eller fysiske belastninger kan gjøre at organiske syrer hoper seg opp og gir akutte symptomer. Dette kan skje selv om man følger den daglige behandlingen.

  • Se vennligst illustrasjon om diettprinsippene ved metylmalonsyreemi i diagnosefolderen.

Akuttbehandling eller SOS-regime

Ved mistanke om metabolsk krise, må behandling settes i gang raskt. For å unngå at det dannes for mye organiske syrer, må kroppen tilføres rikelig energi i form av karbohydratrik (sukkerrik) væske. Denne blandingen gis regelmessig gjennom hele døgnet og i stedet for mat, både til barn og voksne.

Denne akuttbehandlingen, også kalt "SOS-regime", startes hjemme. Dersom personen kaster opp SOS-drikken, hvis bedring ikke inntreffer eller hvis tilstanden forverrer seg, er sykehusbehandling nødvendig.

Alle med metylmalonsyreemi skal ha retningslinjer for akuttbehandling eller SOS-regime fra behandlende spesialist. Regimet er tilpasset personens alder. Det er viktig at retningslinjene for akuttbehandlingen finnes både hjemme, i barnehagen, på skolen, hos fastlegen, ved behandlende sykehus og andre steder personen oppholder seg mye.

Mestring av hverdagen 

Behovet for tiltak og hjelp må ses i forhold til den enkeltes behov. Noen trenger tett oppfølgning både fra helsevesenet og hjelpeapparatet ellers. Andre klarer seg med lite tilrettelegging i hverdagen.

Jevnlig oppfølging er nødvendig både hos fastlege, spesialist i stoffskiftesykdommer og klinisk ernærngsfysiolog med kompetanse på medfødte stoffskiftesykdommer.

Kvinner med metylmalonsyreemi trenger ekstra tett oppfølging under svangerskap og i forbindelse med fødsel.

Penicillintabletter av typen Selexid® og Pondocillin® inneholder stoffer som kan bidra til lave nivå av carnitin. Behandlende lege bør vurdere om disse legemidlene skal brukes.

Hyppig kontroll og forebyggende behandling hos tannlege/tannpleier er nødvendig, da dietter med mye sukker og proteinrestriksjoner øker faren for tannråte.

Tilrettelegging i barnehage og skole vil alltid være aktuelt og de fleste trenger spesialpedagogisk oppfølging. Spesielle tiltak i yrkesliv/arbeid kan også være nødvendig. Noen voksne med metylmalonsyreemi er blitt alvorlig skadet som følge av sykdommen. Disse vil trenge omfattende tilrettelegging og hjelp både når det gjelder bolig, arbeid og/eller andre aktiviteter.

Det er viktig å være fysisk aktiv også for personer med metylmalonsyreemi, men aktivitetens intensitet og varighet må tilpasses den enkelte. Å spise mat før og etter aktivitet, samt nok pauser med inntak av sukkerholdig drikke eller mat er nødvendig. Oppfølging av fysioterapeut vurderes etter behov. 

Det er viktig at personer omkring den som har sykdommen er informert om tilstanden og vet hva som må gjøres ved mistanke om akutt sykdom. Det gjelder også personalet i barnehage eller skole, slektninger, venner og andre man omgås regelmessig.

Ansvarsgruppe og utarbeidelse av individuell plan (IP) kan være aktuelt både for barn og voksne.

Senter for sjeldne diagnoser kan bistå med informasjon til det lokale hjelpeapparat, eller andre som trenger mer kunnskap om diagnosen og behandlingen.

Å ha en sjelden diagnose kan by på utfordringer i forhold til å utvikle god selvfølelse og selvtillit. Det anbefales å være åpen om tilstanden og hvilke utfordringer den gir.

Å få et barn med en sjelden diagnose er for de aller fleste foreldre et sjokk. Det er viktig at foreldrene blir tatt i mot av helsepersonell med erfaring og mye kunnskap om diagnosen. Jo mer foreldrene har fått bearbeidet egne opplevelser rundt det å få et barn metylmalonsyreemi og kunnskap om diagnosens utfordringer, jo bedre er de rustet til å hjelpe sitt eget barn. Etter hvert trenger også barnet alderstilpasset informasjon om egen diagnose, som gjerne kan gis av foreldre eller helsepersonell.

Forskning – ny kunnskap

Det forskes en del på denne diagnosen og lignende metabolske sykdommer internasjonalt. Et nytt medikament (N-carbamylglutamat) som bedrer behandlingen ved metabolske kriser, er tatt i bruk den siste tiden. Medikamentet bidrar til at giftstoffene fjernes raskere fra kroppen.

Kontakt oss

En sjelden diagnose øker behovet for god informasjon og veiledning. Har du spørsmål som du ikke finner omtalt her, kan det være nyttig å kontakte vårt senter. Ring oss på telefon 23 07 53 40 i dag og få en samtale med en av våre rådgivere. Du kan kontakte oss direkte uten henvisning fra fastlege.

Sideansvarlig

Senter for sjeldne diagnoser, Oslo universitetssykehus.
sjeldnediagnoser@oslo-universitetssykehus.no

Identifikator

E71.1

Nyttige lenker

  • Den aller viktigste lenken, som også har lenker videre for både fagfolk og andre interesserte. Nettside: www.orpha.net

  • Det finnes ingen norsk forening for metylmalonsyreemi eller organiske acidemier, men man kan kontakte Den norske PKU-foreningen. PKU er den mest vanlige av stoffskiftesykdommer som behandles med proteinredusert diett i Norge. Foreningen har noen medlemmer med andre diettbehandlete stoffskiftesykdommer. Nettside: www.pkuno.org/

  • ”Organic Acidemia Association” Amerikansk foreningsside for organiske acidemier. Nettside: www.oaanews.org

  • Oversiktsartikler om genetiske årsaker og medisinsk oppfølging, Online Mendelian Inheritance in Man, OMIM. Nettside: www.ncbi.nlm.nih.gov/omim/251000

  • Denne amerikanske siden har en omfattende beskrivelse av metylmalonsyreemi. Nettside: www.newbornscreening.info/Parents/organicaciddisorders/MMA.html

  • Engelsk organisasjon med kontaktforum for foreldre og personer med ulike medfødte stoffskiftesykdommer. Nettside: www.climb.org.uk/

  • Den nordisk lenkesamling Rarelink - søkeord: "Metylmalsyreemi". Dette nettstedet gir en oversikt over beskrivelser og kontaktmuligheter for sjeldne og lite kjente diagnoser. Nettside: www.rarelink.no/index.jsp

 

Publisert 5. mars 2009 / sist endret 16. november 2016