Sti: Hjem - Muenke syndrom

Muenke syndrom

Forside diagnosefolder Muenke syndrom
Forside diagnosefolder Muenke syndrom

Muenke syndrom er en medfødt arvelig tilstand som kjennetegnes ved at noen av skallebena har vokst sammen for tidlig (kraniosynostose). I tillegg er mellomansikt og overkjeve underutviklet. Derfor blir øyehulen grunn og øynene utstående.

Diagnosen kan gi store variasjoner i omfang og alvorlighetsgrad. Operasjoner og annen behandling vil kunne bedre de fleste funksjoner. Diagnosen gir ulik grad av et annerledes utseende. Kanskje er det dette som på sikt vil gi spesielle utfordringer.

Kraniosynostoser deles i 2 grupper

  1. Enkle, der det vanligvis er én søm som er lukket, som ved metopicasynostose/trigonocefali som betyr trekantskalle, eller sagittalsynostose som betyr båtskalle.
     
  2. Syndromale, det vil si der kraniosynostosen er en del av et større syndrom og hvor flere sømmer er lukket; som for eksempel ved Muenke syndrom.

Den tyske genetikeren Maximilian Muenke har gitt navn til diagnosen på grunnlag av molekulær forskning i 1997.

Forekomst

Det fødes cirka 2 personer med Muenke syndrom hvert år i Norge

Årsaker

Muenke syndrom skyldes en bestemt genfeil (P250R) i FGFR3 genet. Syndromet er arvelig og følger autosomal dominant arvegang. Ved autosomal dominant arvegang vil genfeilen dominere over det normale arveanlegget. Det betyr at når en person som har en dominant genfeil får barn, er det 50 % risiko i hvert svangerskap, uavhengig av kjønn, at barnet arver genfeilen og får tilstanden. Mange autosomalt dominante tilstander skyldes en nyoppstått genfeil (mutasjon) hos personen som har tilstanden, og da har ingen av foreldrene genfeilen. Ved genetiske tilstander kan personen selv, foreldre, eller andre slektninger få tilbud om genetisk veiledning. Spesialister i medisinsk genetikk og genetiske veiledere ved regionsykehusene kan gi genetisk veiledning. Fastlege eller annen behandlende lege kan henvise til dette.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen kan ofte stilles på ytre kjennetegn rett etter fødsel, men bare bekreftes ved gentest. Klinisk kan Muenke syndrom forveksles med andre lignende diagnoser (Crouzon, Sæthre-Chotzen eller Pfeiffer syndrom).

Tegn og symptomer

Kraniet: Mange har sammenvoksninger i begge kronsømmene, som gjør at pannen blir fremtredende og skallen kort og høy. Dersom sammenvoksningene er ensidige blir skallen og ansiktsformen skjev.

Ansiktet: De fleste har et lite utviklet mellomansikt, dette gir grunne øyehuler og utstående øyne, samt trange luftveier i nesen. Det kan oppstå puste- og spisevansker på grunn av det trange mellomansiktet.

Øye og syn: Mange har stor bredde mellom øynene. Ytre øyekrok skråner nedover.

Øre og hørsel: Skade på hørselsnerven hos cirka 30 %, gir nedsatt hørsel

Hender og føtter: Mange har korte og brede hender og føtter.
Cirka 30 % har misdannelser i mellomhånden eller fingrene, og til-svarende i foten.

Annet: Noen kan ha lærevansker

Behandling og oppfølging

Muenke syndrom er en sammensatt og meget variabel tilstand. Alle pasientene med diagnosen tilbys tverrfaglig utredning, behandling og oppfølging.

Craniofacialt team er et tverrfaglig team ved Oslo universitetssykehus
- Rikshospitalet. Det har et nasjonalt behandlings- og oppfølgingsansvar for pasienter med sjeldne misdannelser i hode-halsområdet. I teamet finnes spesialister innen nevrokirurgi, plastikkirurgi, ansikts- og kjevekirurgi, øre-nese-hals-sykdommer, øyesykdommer, genetikk, logopedi, tannhelse og rådgiver fra Senter for sjeldne diagnoser. Alle som har diagnosen Muenke syndrom kan henvises til teamet.

Operasjoner: De fleste vil trenge flere operasjoner i løpet av oppveksten. Noen må opereres som nyfødte for å gi hjernen nødvendig vekstmulighet slik at det ikke oppstår for høyt trykk.

Kirurgisk behandling av kraniet og ansiktet skjer trinnvis og blir tilpasset individuelt etter en plan. Operasjoner i ansiktet vil kunne endre utseende i varierende grad.

Øre/hørsel: Hørselen må undersøkes raskt, og tiltak bør iverksettes uten forsinkelser for å sikre sosial kontakt og god språkutvikling. Tiltak kan være et enkelt høreapparat festet til elastisk hårbånd, som festes på barnets hode. Innsetting av dren kan være aktuelt senere.

Hender/føtter: De bør vurderes av ortoped med tanke på operasjon for å bedre funksjon.

Munn/tenner: Forebyggende tannpleie og jevnlig kontroll hos tannlege er viktig.

Ernæring: Muenke syndrom kan medføre spisevansker på grunn av endrete forhold i munn, svelg og luftveier. Økt trykk i hjernen kan gi dårlig matlyst, kvalme og oppkast. Ofte er dette vanskeligst hos de minste barna. Det er viktig å ivareta en så normal spiseutvikling som mulig. Kostholdet må tilpasses den enkelte. Sondeernæring kan være aktuelt. Ernæring er viktig for normal vekst og utvikling. Oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog for å tilrettelegge kosten anbefales, særlig hvis spiseproblemene strekker seg over tid.

Mestring i hverdagen

Å få et barn med en sjelden og alvorlig diagnose kan for de fleste foreldre være krevende. Det er helt normalt at det oppleves som et sjokk. Dersom diagnosen er synlig, vil foreldre måtte forholde seg til andre menneskers reaksjoner på det som er annerledes, i tillegg til at de må ivareta egne følelser og bekymringer . I den første fasen er det viktig at begge foreldre får kontakt med helsepersonell som har erfaring og kunnskap om diagnose og behandling. Å få et barn med en sjelden diagnose kan sette i gang tanker, spørsmål og følelser det kan være viktig å snakke med andre om. De fleste foreldre har også stort behov for informasjon om diagnosen og eventuell behandling. Informasjon om hvordan diagnosen kan påvirke barnets utvikling og familiens hverdag er også sentral for at foreldre skal oppleve å mestre sin rolle som barnets støttepersoner.

Åpenhet om diagnosen

Det anbefales å være åpen om diagnosen slik at det skapes muligheter for å dele tanker, spørsmål eller reaksjoner med familie og venner. Å snakke med helsesøster og barnets fastlege er lurt, foreldre er også velkomne til å ta kontakt med Senter for sjeldne diagnoser. Barn er gode på å tilpasse seg egen livssituasjon og foreldre bekymrer seg derfor ofte mer enn barnet. Foreldre som i tillegg skal støtte barnet gjennom behandling og kirurgiske inngrep kan oppleve dette som spesielt krevende. Jo mer foreldre har fått bearbeidet sine egne opplevelser rundt det å få et barn med en sjelden diagnose, dess bedre er de rustet til å hjelpe barnet sitt.

Etter hvert trenger barnet alderstilpasset informasjon om egen diagnose som kan gis av foreldre eller av helsepersonell. Når barnet blir eldre og deler sine følelser og opplevelser om diagnosen, vil foreldrene lettere kunne ta imot barnets reaksjoner dersom de selv har bearbeidet sine egne opplevelser. Kunnskap om egen diagnose og gode svar når noen spør, vil være nyttige bidrag på barnets vei til mestring og et selvstendig liv. Barn som er informert om egen diagnose og behandling vil framstå som tryggere når andre har spørsmål, noe som kan beskytte barnet mot negative sosiale erfaringer. Barnet bør derfor lære seg et enkelt svar på spørsmål om diagnosen eller utseendet. For eksempel "Jeg er født med en diagnose som gjør at øynene mine er store. Ellers er jeg akkurat som deg".

Ungdom med Muenke syndrom må gjennom kirurgisk behandling som endrer utseendet også i tenårene. Dette kan være psykologisk krevende og påvirke identitet og selvfølelse. Det kan da være spesielt viktig å være åpen om diagnosen, både ved at familie og viktige personer i omgangskretsen kan snakke om det. Kontakt med andre i samme situasjon kan være en viktig støtte. Etter hvert som ungdommen blir eldre, er kunnskap om egen diagnose viktig for å kunne ta ansvar for egen behandling i voksen alder.

Livskvalitet

Det er viktig å vite at tilfredshet med eget utseende ikke nødvendigvis henger sammen med hvor synlig en diagnose er for andre. Barnets, ungdommens eller den voksnes tilfredshet med eget utseende kan dermed bygges opp og styrkes uavhengig av hvor synlig diagnosen er. Å leve med en diagnose som medfører mye behandling kan være utfordrende. Ungdommer og voksne som har gjennomgått operasjoner som endrer utseendet forteller at det også kan være krevende, og berører viktige tema som identitet og selvfølelse. Livskvalitet kan styrkes ved god informasjon om diagnose og behandling, sosial støtte, nettverk og hjelp til å finne gode og hensiktsmessige mestrings-strategier som gjør det mulig å leve godt med diagnosen.

Brukerforeninger

Gjennom Norsk Craniofacial Forening (www.craniofacial.no) kan man få kontakt med andre foreldre og familier som er i en lignende situasjon.

Litteratur

Denne brosjyren som PDF-dokument (12 sider)

I boken «Et annerledes utseende» finner du både brukerhistorier om det å leve som synlig annerledes og fagartikler knyttet til samme tema. Boken legger stor vekt på mestring og positiv tilpasning til det å leve med et annerledes utseende. Den er gratis og kan bestilles fra Senter for sjeldne diagnoser. Du kan også laste ned boken her (64 sider, pdf)

Boken "Kraniofaciala missbildningar" er utarbeidet av Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg. Målgruppen er foreldre eller pårørende til barn med kraniofacial misdannelse. Formålet med boken er å gi svar på noen sentrale spørsmål om kraniofaciale handikap og forklare behandlingsmetoder.
Last ned "Kraniofaciala missbildningar" (43 sider, pdf)

Boken "Et annat ansikte". Mun-H-Center er et svensk kompetansesenter for sjeldne diagnoser knyttet til munn og ansikt.  Boken deres belyser i hvilken grad våre liv påvirkes av utseendet vi har fått. Den bygger på intervjuer med ungdommer som er født med ulike former for misdannelser i ansiktet.
Les mer om boken på mun-h-center.se

«Skolestartboka» er gitt ut av Senter for sjeldne diagnoser. Boken er et bidrag for å få til en bedre overgang fra barnehage til skole for barn med sjeldne diagnoser og funksjonsnedsettelser. Den kan lastes ned fra våre nettsider eller bestilles fra vårt senter.  

 

Nyttige lenker

www.craniofacial.no - Gjennom Norsk Craniofacial Forening kan man få kontakt med andre foreldre og familier som er i en lignende situasjon.

http://tako.no
TAKO-senteret er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander (SMT)

Craniofacialt team, Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet
 

http://www.rarelink.no
Nordisk lenkesamling som gir en oversikt over beskrivelse og kontakt­muligheter for sjeldne og lite kjente diagnoser på nordiske språk.

http://www.ffo
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

 

 

Publisert 18. februar 2009 / endret 21. september 2017